Gamle Mosjøbilder, fargelagt og bearbeidet med KI.(Kunstig inteligens)
Bildene kan variere litt på farger og detaljer i forhold til originalen.
Du finner original sort/hvitt versjon i boken
"Rundt i byen"
Kjøpmann Andreas Moe
NF - 21. januar 1925 – Under de svundne år «6» - «Rundt i byen»
Kjøpmann Andreas Moe (f:1857-†:1933) eier de neste 2 gaarde i kvartalet. Nedre Strandgate 6(12) og Grenstad-gaarden i Nedre Strandgate 4(10).
Her i hjørneværelset, hr. Moes butikk nu, hadde distriktslege Joachim Gothilf Stockfleth (f:1849-†:1897) sitt kontor i 1896, om jeg ikke husker aldeles feil.
M. Hustad
Grenstad-gaarden, eller Andreas Moes gaard, ble etter hvert til Brandth-gården.
(krysset Strandgata/Peter Bechs gate.)
Anton Brandth overtok Grenstad-gaarden i 1930
Ole Sivert Elnans gaard
I krysset Petter Dass gate og Strandgata finner vi Ole Sivert Elnans gaard til høyre og videre bortover, Posthuset og Sparebanken.
Få år etter Mosjøen ble ladested i 1875
Den 14de januar 1878 inngikk Ole Sivert Elnan (f:1846-†:1920) kompaniskap med handelsmann Karl Jacobsen (f:1852-†:1910) og firmanavnet ble, «Jacobsen & Elnan».
Elnan-gaarden i Nedre strandgate ble revet i 1950.
Katrina-gaarden
NF - 13. april 1935 – «Katrina-gaarden» (midt i bildet)
Katrina-gaarden i Skjervgaten 27(19) skal selges, og kjøpmann Adolf Andersen (f:1865-†:1942) i gamle «Samlagsgaarden» i Skjervgaten 14(, vil kjøpe huset og fjerne det fra tomten.
Deretter vil han bygge et pent uthus der nede mot Skjerva og fjerne det like til gaten liggende «løidarhus» og fiffe opp strøket. Og helserådet venter nu på at det blir gjort alvor av salget, straks! M. Hustad
Kaffistova og Meieriutsalget
NF – 7. oktober 1907 – Aat luteigarne i Bondekaffistova
Kommande sundag kl. 6 eller når me er ferduge med årsmøtet vil me halda ein liten fest, og me ha tenkt å stelle oss på den måten, at kvinnfolki lagar litegran god mat og tek med seg, og so betalar mannfolki 50 øyre. Kaffi vert det å få på festen.
Kvar luteigar lyt syta for å ha fylgja med seg, so det vert jamne par – Mannen tek kona med eller kona mannen, og dei som korkje hev mann eller kona lyt få seg ein make på ei litt anna vis. Styret vil då syta fyr gaman av eit helt anna slag og sistpå vert det felelåt og svingom.
No må dykkar kjerringar og jentor berre laga riktig god mat og ha med, so ska me ha det so arti nett so me jula. Styret
"Kaffistova lå oppe i 2den etg. i Sjøgata 19a, i 1ste etg. var det Meieriutsalg.". Sjøgata 19 ble revet etter 1966.
Centralkiosken
NF - 13. desember 1930.
I Centralkiosken ved dr. Ravn, og fru. Marie Brøndbo ved posthuset kan man forsyne seg med nyeste aviser og tidskrifter, og hjemme i sin gaard i Chr. Qvales gate 21(23) har fru Brøndbo lager av fine kjoler og andre kvinnelige nødvendigheter.
Centralkiosken som ble startet opp 12. november 1927 var ei «Avisbu» som sto nord/øst i krysset, Øvre Strandgate/Peter Bechs gate. Det var Ruth Bjerkeseth Olsen som startet opp og drev kiosken de første 7 årene. Senere overtok Wally Helland og drev den lille frittstående kiosken frem til hun flyttet inn i nytt bygg på samme tomt, 14. desember 1949. (Huset til venstre er Øvre Strandgate 8b.).
Brøndbo-kiosken/Lydia-kiosken
NF - 13. desember 1930.
Marie Brøndbo ved posthuset kan man forsyne seg med nyeste aviser og tidskrifter, og hjemme i sin gaard i Chr. Qvales gate 21(23) har fru Brøndbo lager av fine kjoler og andre kvinnelige nødvendigheter.
Brøndbos kiosk som ble oppført i 1922 ble senere flyttet over gaten til østsiden, og ble til det vi kjenner som «Lydia-kiosken» helt frem til den brant ned i 1976. Det var også brann i kiosken i 1948, 1956 og 1966, men disse brannene gjorde mindre skade.
Ulstadbua
NF – 12. oktober 1914 – Ulstadbua - Det Mosjøen som går
Et av stedets eldste hus, den viden kjente Ulstadbua hører nu historien til, da den ble nedreven torsdag sistleden. Huset som på grunn av tidens tann og mindre godt vedlikehold var i en nokså skrøpelig forfatning, ble oppført for omkring 100 år siden – av gaardbruker Anders Pedersen Gluggvatshaug (f:1784-†:1875) lange tider før en noen reguleringskommisjon ble etablert hvorfor huset kom til å passe dårlig inn i den senere reguleringsplan i det nu var til adskillelig sjenanse for trafikken i Sjøgaten.
I sekstiårene husede Ulstadbua Mosjøen postkontor som hadde lokale i andre etasje. Etter postens ankomst utleverte daværende poståpner, klokker John Jensen (f:1820-†:1901) derfra bladet «Almuevennen» og brev til den etter nyheter hungrende mengde. I første etasje ble det drevet avvekslende utsalg av øl og vin og alminnelig landhandel.
Engelskkompaniets vakre villa
HT – 24. mai 1898 – Snart 25 års jubileum.
Der på «Toppen» ligger engelskkompaniets vakre villa. Den minner rett meget om de store ridderborger i Mellom-Europa. Som disse ligger også denne på toppen av et mindre høydeplatå med dominerende utsikt rundt omkring.
Går vi enda et lite stykke til, åpnes utsikten utover Kulstad-gaardene på en smukk høyde og Kulstadsjøen nede ved fjorden, - overalt der ute ligger i vakre, romantiske omgivelser.
Jakob Sletten/ Dr. Ravn gaarden
HT - 12te august 1898 - Hesteplassen ved Karen Tanke.
Du kjører opp Peter Bechs gate bakenfor snekker Jakob Slettens gaard (Dr. Ravn gaarden) i Øvre Strandgate 10(12), vis a vis Karen Tanke Olsdatter (f:1826-†:1908) i Chr. Qvales gate 3(5), der ser du to rader med solide pæler nedrammet i jorden med et tverrtre imellom, der er byens holdeplass med spiltaug til 18 hester.
Der kan Vefsn bøndene binde sine fine hester og være trygg for, at pælene holder, for de er både tykke og lange, 1 meter ned i jorden, blir der så bygget et skur over hesteplassen – vi mener spiltaugene -, så blir her så ekstra bra, at vi er redd for, der må bygges opp 18 bolter til, for alle vil ha det beste. Det var nu det.
Kjøpmann Aleksander Vik
HT – 24. mai 1898 – Snart 25 års jubileum - Rundt i byen
Ser du den smukke, nye gaard der på hjørnet? Ja, det er kjøpmann Aleksander Viks (f:1862-†:1936) forretning i Sjøgata 8, en stor velutstyrt butikk, som minner litt om storstadsforretningshold. Og her på hjørnet bortenfor er Thomas Wedings manufakturforretning.
Den er likesom A. Viks, en større, velrenommert forretning med lys og pen butikk med store speilglassruter, tidsmessig. I samme gate like ovenfor Th. Weding bor kjøpmann Andreas Moe (f:1857-†:1933). guldsmed Anders Abrahamsen (f:1835-†:1915), urmaker Ole Mo (f:1845-†:1906), som også er en særdeles flink tegner og gravør.
Jacobsen & Elnan
NF – 7. januar 1925 – Under de svunde år «2» - «Rundt i byen»
Firmaet Karl Jacobsens Enke er av gammel dato, fra omkring 1860, grunnleggeren var Jacob Christian Jacobsen (f:1835-†:1867). I 1877 overtok Karl Jacobsen (f:1852-†:1910) forretningen av sin mor og hendes svigersønn, trønderen Ole Sivert Kristiansen Elnan (f:1846-†:1920) inntrådte og firmanavnet forandredes til «Jacobsen og Elnan» og bestod til i 1913, da Karl Jacobsen var død og hr. Elnan trakk seg tilbake, hvoretter enkefru Elisabeth Jacobsen (f:1854-†:1929) fortsetter forretningen under firmanavn Karl Jacobsens Enke med hr. Kristoffer Jacobsen (f:1886-†:1943) som sjef. Under høykonjunkturen lot firmaet bygge en større gaard av betong like over Hellands forretning i Sjøgata 31a(29). Der utstilles diverse varer samt holdes lager av støpegods.
(fra boka "rundt i byen"). Bildet er KI behandlet.
Telegrafen på torget
NF – 2. desember 1931 – Telegrafbygningen ombygget
Mosjøen telegrafbygnings lokaler er nu ferdig etter ombygningen. Den tidligere inngang på gaardplassen nyttes heretter kun av personalet. Nu går publikum inn fra Petter Dass gate, vis a vis hr. kjøpmann Daniel Jørgen Pedersen Skog (f:1862-†:1937) og kommer der inn i det nye, romslige og vakre ekspedisjonsrom, hvor begge telefonkiosker er plassert samt en lengre skrivepult. Gjennom en nokså smal, beskjeden luke, hvori innsatt ugjennomsiktig glass, får man da etter foretatt ringesignal fatt på vedkommende ekspeditrise (ekspeditør) og får levert sine telegrammer, forlangt telefon osv. Telegraflokalet er vel sånn omtrent det samme som før, men telefonen er flyttet inn i det rom som tidligere var ekspedisjonsværelse mot Nedre Strandgate. Budværelset er vel også flyttet noe på. Alt i alt en visstnok god og påkrevet forandring.
(fra boka "rundt i byen"). Bildet er KI behandlet.
Joh. Petersen
NF – 16. januar 1932 – Folk leser meget
Jeg spør forleden: nu hr. bokhandeler Joh. Petersen, hvordan er de fornøyd med julehandelen i år? Jo, svarer «boksjefen» som jeg ofte tillater meg å betitle hr. Petersen, jeg er bra tilfreds tross de ugunstige tider. Omsetningen i min branche er i år omtrent som før jul forrige år, og da må man ikke klage. Hvilke bøker har «gått» best i år? Det er Christiansen: «To levende, en død». Dernest Bojer: «Mens årene går». Krags: «Barkefletteren» har også gått bra, likeså «Prinsesse Therese» og Duuns: «Ragnhild». Men hva med Vefsndikteren Johs. Einrems «Fredløs»? – Jo da, Einrem er der også en hel del av, likeså av misjonsselskapets julehefte: «Hellige jul». Forresten gikk jo juleheftene som varmt brød. – De er altså vel tilfreds? Jo takk! M. Hustad
Joh. Petersen holdt til i Peter Bechs gate 2.
Gildevangen Café
NF - 26. august 1936 – «Gildevangen» Café nedbrent !
Fru Emilie Henrichsens (f:1869-†:1956) sommervilla «Gildevangen», brente natt til søndag. Huset var bortleiet for sommeren til frk. Conradine Jæger Hov (f:1891-†:etter 1961) som drev friluftskafe der oppe.
Brannen begynte mellom 1 og 2 tide på natten etter at betjeningen hadde forlatt huset som var lukket og låst. Fra skistua på Andaas hvor «FRAM»-musikken da hadde fest, ilte folk over til «Gildevangen» for å redde ut og for å slukke.
Både fru Henrichsen som huseier og fru Hov som leier hadde assurert. Brannens årsak vites ikke.
NF - 6. juni 1929 – «Gildevangen» Fru Borgny Petersen Mosjøen fikk lov til at holde friluftscafé i Henrichsens sommervilla på Husbrekken.
Sykehuset
NF - 31. desember 1938 - Sykehuset brant i Mosjøen natt til juleaften!
Ved 1-tiden, natt til juleaften begynte sirenene og brandklokken sitt uhyggelige virke. Været var stille og pent. Folk kom på beina i en fart, og ble våken på vei til stasjonen. «Til sykehuset» skrek en. «Det var ikke fritt for at det grøsset litt i meg da jeg hørte at det var der det brente», ytret et øyenvitne, som forteller: - Jeg løp av sted og kom som en av de første til sykehuset, det røk litt i nordenden av annen etasje, og jeg stormet mot ytterdøren. Men her sto en mann og sperret veien. «Ingen slipper inn før jeg har snakket med brannsjefen» sa han. Flere og flere kom til, og snart sto vi en flokk ungdommer, men inn kom vi ikke. For mannen i døren ropte og skrek og ventet på sjefen, som var opptatt med materiellet.
Historien fortsetter i boken "Rundt i byen"
Mosjøens Automobilverksted
VA – 4. november 1929 – Nytt billverksted
Firmaet Karl Jacobsens Enke har til nytt bilverksted innkjøpt den tidligere brusfabrikk i Øvre Strandgate 52. En maskiningeniør, som er fagmann på området, er i disse dager i Mosjøen, og firmaet har hos han avsluttet kjøp av diverse tidsmessige maskiner for en sum av ca. kr. 5000,- Lokalene for bilverkstedet vil bli gjort i tipp topp stand, og vil bli tilfredsstillende for øyemedet. Arbeidet er allerede igangsatt og vil bli ferdig til nyttår. Der vil likeledes bli ansatt dyktige fagfolk. Det var først tanken å kun foreta reparasjoner av Ford biler, men det er oss meddelt at reparasjoner vil bli utført for alle slags bilmerker.
Bildet er viser verkstedet etter utvidelsene vestover, som ble gjort noen år etter åpningen. Verkstedet lå i krysset, Haareks gate/C.M. Havigsgate
Posthuset
NF - 28. februar 1916 - «Rundt i byen»
På «torvet» oppe ved Posthuset vet du, der pleier hver vinter at stå fullt av gran- og bjerkeved i 50 favnvis, men nu er alle maal tomme, bare noen få favner ved bragt fram, det er vesentlig hestesjuka sin skyld.
Posthuset i Nedre Strandgata 11b(23). Senere kjent som Tollbua. .
Huset ble revet i 1989.
Standard Bensin
NF - 6. juli 1935 – Der arbeides i by og på land
Standard bensinstasjon går raskt frem under ledelse av hr. murer Ragnar Elstad (f:1881-†:1964). Ellers er det også diverse reparasjonsarbeider i gang utover byen.
NF - 2. juni 1937 – morgenturer i mai (2) – «Rundt i byen»
Hvis det nu blir så, at Standard selskapet (Vestlandske) kjøper fru Bergitte Christine Jakobsdatter Elnans (f:1855-†:1948) gaard, vil det nok i sin tid bli adskillig omregulering og kanskje nybygging også her ved Standard.
Tønnefabrikken
NF - 19. juni 1916 – Skogsosen sagbruk -«Rundt i byen»
Mortensens tønnefabrikk oppe i «Sjaamobyen» (Parkveien 8) på Knut Alsgaards (f:1870-†:1951) jorde er en pen, stor gulmalt bygning, hvis maskiner og inventar nu monteres etter hvert.
NF - 1. mars 1917 - Tønnetransport
Tønnetransport foregår nu og da fra Mosjøens tønnefabrikk. Forleden dag avsendes et større parti tønner med Stavanger som bestemmelsessted. Fabrikken udskiber også en hel del kasser for ferskfisk
eksport.
NF - 10.mai 1918 – Veiformann Bjørngjeld - «Rundt i byen»
Tønnefabrikken har nu bygget seg kai uti elven for grei avskipning av fine produkter.
Pinnestolfabrikken
NF - 11. oktober 1917 – «melkekort og brødkort» - «Rundt i byen»
Det er vår nye pinnestolfabrikk i (Håreksgate 16). Sirkelsagen snurrer, vi går inn. Straks innenfor inngangsdøren til høyre er tørkerom for bjerkematerialer, som nu sages opp av hr. Anders Mathias Andreassen Melkarli (f:1889-†:1961) og en mann til. Hele hallen – høyt under loftet – er full av diverse maskiner og dreiebenker, som dog ennu ikke er satt i gang.
Oppbud
Pinnestolfabrikken var i drift kun et par års tid. Allerede våren 1919 ble det meldt oppbud, og 2. juni melder Nordlands Folkeblad at Mosjøen Arbeiderparti har kjøpt bygningen og maskinene. Huset ble da omgjort til «Folkets hus».
Gammelheimen
NF - 28.mai 1924 – Gammelheimen - «Rundt i byen»
Omkring 1ste juni går brødrene Kristoffersen i gang med reisverket til huset, hvor der skal bli plass til 18 gamle borgere. Gammelheimen får en meget pen og solrik plass der like ved Sykehuset. Hr. Edvin Tveraa (f:1862-†:1946) holder på med innredningen av det store, gode og praktiske uthus.
NF - 6. desember 1924 – Gammehjemmet snart ferdig. Gammelhjemmet oppe ved Sykehuset i Chr. Qvales gate 26(36), er nu på det nærmeste ferdig. Murer Ole Anshus (f:1848-†:1938) – 76 år gammel er ferdig med sitt murerarbeide og oppsetning av den store komfyr og de 18-20 nette ovner, og han har gjort et pent og godt arbeid, sier de som er fagfolk.
Kristoffersen-gaarden
KA - 7. desember 1904 - «En voldsom Storm i Mosjøen».
En voldsom storm raset sist lørdag 3. desember i Mosjøen. Gamle folk påstår at det er 26 år siden (1878) en så sterk storm raste hersteds.
Et lite uthus ble løftet over et stengjerde og feides derpå langs marken over et kvartals lengde. Det måtte 20 mann til for at reise huset opp igjen på rett kjøl.
Videre forteller «Helgelands Tidende» at Peder Kristoffersens trapp tok veien ned Øvre Strandgate, støtte i farten på en lyktestolpe, så lykten, hvor man så den som en ballong seile utover sjøen og forsvinne, hvoretter samme trapp avla en så voldsom visitt hos hr. Daniel Hansen (f:1848-†:1933), at vinduene i hans hus knustes. Etsteds kom en håndvogn seilende med slik fart, at begge «armer» gikk langt inn gjennom en husvegg.
Losje Haarek
NF - 2. juli 1932 – Håndverksutstilling
Håndverksutstillingen i losje «Haareks» lokale blev tross den korte tidsfrist likevel forbausende rikholdig, vakker og interessant.
Vi viste nok før også, at Mosjøen og Vefsn håndverksstand stod på et ganske høyt nivå, men at det kunne leveres så solide, pene og førsterangs arbeider, nei, det visste vi ikke. Nu vet enhver dette, hvis man har umaket seg med å besøke utstillingen. Se nu for f.eks. på de tre-fire møblementer som Solbakken Trevarefabrikk utstiller! De to i moderne funkisstil, det tredje i eiketre, malt, lakkert og fint så det stråler av sakene. Der er også solide dører utstilt mv. derfra. Og betrakt videre skomakermester Albert Meier Røseths (f:1890-†:1959), prektige beksømstøvler! Det er no å gå i bløita med, det.
Kinematografen inn i nye lokaler
NF – 15. mars 1915 – Kinematografen inn i nye lokaler
Mosjøen Kinematograf tok forrige fredag sitt nybygde lokale i bruk. Huset som har en sentral og smukk beliggenhet, er i alle deler heldig og tidsmessig innredet. Ved innvielsen oppførtes en film – «barnet i Paris» - som visstnok i sjelden grad vant publikums bifall, de benkene var godt besatt under alle fem forestillingene. Vi lykkeønsker så vel foretaksomme eiere som det kinematografbesøkende publikum med det smukke og bekvemme lokale.
VA – 22. januar 1931 – Lydfilm på kinoen
Som det ses av kinoens annonse, vil det førstkommende helg forevises lydfilm på Mosjøen kino. Fredag og lørdag kl. 9 og søndag kl. 5 ettermiddag forevises «The singing fool». Det er lydfilm, sang og tale. Denne film er den første talefilm som er kommet til Norge.
Skul-Svend stua / Ingeborg stua
NF – 7. desember 1914 – Ingeborg Hansdatter er død.
Ingeborg Hansdatter (f:1829-†:1914) døde forleden dag 85 år gammel på Sykehuset. Hun var datter av husmann og fisker Hans Andersen og født i 1829. I forbindelse med hennes fødsel fortaltes følgende virkelige anekdote. Den 16de juni 1829 kom Mo-bøndene Ole Jørgen og Mathis Bentsen sammen på gjestgiveriet – det som nu heter Messen ved hotellet. - Ole spurte, om Mathis viste noe nytt. - Ja, sa Matis, i dag kom det et splitter nakent kvinnfolk til byen med rop og skrik.
- Var hun gal, eller hva feilet hun, spurte Ole..... - Nei hun feilte ingen ting, det var Hans Andersen, som fikk en nyfødt datter.
Ingeborg, som levde ugift, vandret «med verden» til i 1864. Da ble hun religiøs vakt. Og siden var hun sterkt religiøst interessert og strengt rettroende lutheraner. Ingeborg var lenge den eldste innfødte i Mosjøen.
Skul-Svend stua rives og flyttes til Bygdesamlinga i 1969.
Andreas Hauklands "hjem"
NF – 9. august 1920 – Den gamle by, og de eldste hus.
Mosjøens eldste hus, som fremdeles er Schrøderbryggen, lærer Lukas Skogsaas lille, rødmalte stue, også i sin tid kalt «Ingeborg Hanste-stuen», samt et lite grått tømmerhus bak Otenius og mellom Rone Forsjord (Hjeronimus) og Henrichsens gaard i Sjøgaten.
Det påstås, at disse hus er bygget før 1750. Og man antar, at det sistnevnte hus i Sjøgata 23b (ved Forsjord) er det eldste. Skal være bygget av en oppsitter på Aufles. I denne lille, uanselige sjøbod er også innredet en liten beboelsesleilighet, og her har antakelig Vefsn-dikteren, Andreas Haukland sammen med sin mor, som en tid bodde der, tilbragt noen av sine barneår.
Sjøboden ble revet på 40-tallet.
Tuberkulosehjemmet
NF – 23. august 1915 - Tuberkulosehjemmet innvies
Tuberkulosehjemmet ble innviet i går. Det var mange folk fra bygd og by, og alle fikk se bygningen fra kjeller til loft. Monteringen er ferdig til bruk om ikke helt fullstendig. Den så vel som bygningen, vant de tilstedeværende legers ubetinget ros. Major Christoffer Møinchen Nergaard Havig (f:1861-†:1921) redegjorde for byggearbeidet og de vanskeligheter som de hadde møtt. Der var i alt utbetalt 34850 kr. og sto igjen et par tusen for utført arbeid. Havig avleverte huset fra byggekomiteen til Tuberkuloseforeningen. Fru Helga Wikborg Vik (f:1866-†:1943) minnet om foreningens stiftelse i 1906 og redegjorde for særlig innkomne pengebeløp og bidrag med særlig henblikk på dr. Gottfried Bugges (f:1832-†:1919), 10 tusen med renter. Nu overtok Vefsn herred driften, og fruen håpet, at fred og kjærlighet alltid måtte herske i hjemmet.
Gammelskolen
NF - 19. juni 1916 – Gammelskolen – «Rundt i byen»
«Gammelskolen», som er vel vant med flytting, i det den 2den gang før er blitt flyttet, skal nu igjen på flyttefot. Den gamle ærverdige bygning, som i det siste har hust brann-telegrafens signalapparat i et rom, lærerværelse og skolerom samt sløyden i 2den etasje, skal nu gjøre frontforandring fra øst mot vest til nord og sør og flyttes helt og holden på ny tomt i forlengelse av gymnastikkbygningen med 8 meters avstand fra denne. Isak Arntsen Dolstadsjøen (f:1869-†:1942) begynte i torsdags de forberedende arbeider med huset, rev ned den høye skorsteinspipen, tok ut gulvene og anbragte fundament for sine flytteskruver. Og så begynner nok huset sin flytting.
«Gammelskolen» ble opprinnelig oppført i «Finnskogen» omk. 1840, og var beregnet for Lappene. I 1860 kjøpte kommunen den og flyttet den til skoletomta. Dette var Skolebygning frem til «nyskolen» sto ferdig i 1881.
Byparken skal moderniseres
NF - 22. juni 1916 – Byparken skal moderniseres
Byparken skal nu moderniseres, etter at den i årevis har ligget nesten som brakkland. Hr. gartner Per Mathias Nilsen Stordal (f:1887-†:1964) har gått i gang med dette ikke ubetydelige arbeidet. Større deler av gressvollen skal pløyes opp, trær flyttes og nye plantes. Likeså skal den gamle vannfontene rives og en ny, smukk fontene bygges i stedet. Parken vil nok i sin nye skikkelse bli meget pen. Men, - skal anlegget komme riktig til sin rett, må det resterende stakittgjerde bygges rundt parken. Og det må ansettes oppsyn ellers blir anlegget vandalisert fremdeles, de barn og ungdom må ikke få grassere som de selv lyster i parken. Nu ser man rett som det er, at parken endog benyttes til sportsplass, sykkelridning. Det bør forbydes. Her er sykkelveier og gater nok, om ikke man også i parken skal bli forulempet av sykelister.
Jürgensenkaia
HT – 29. august 1899 – Grindpenger på Jürgensens kai.
Forrige uke mens lokalskipet lå ved Jürgensens dampskipskai tillot jeg meg sammen med andre å foreta en tur der ned uten noe særlig ærende. Jeg passerte da en grind, som hr. Jürgensen har oppsatt på kaien, og hvor han pleier å innkreve 10 – ti – øre i «grindpenge» av enhver som passerer i den tid skipet ligger ved kaien.
På tilbakeveien ble jeg anholdt av hr. ekspeditør Peter Jürgensen, som nektet meg å gå tilbake gjennom grinden, før ti øre var erlagt. Da jeg imidlertid så at flere fikk passere fritt, fant jeg det underlig at jeg var den eneste som skulle erlegge disse «grindpenge», og da jeg gjorde han oppmerksom på, at jeg hverken var ankommen eller tenkte å reise med skipet og således ikke trodde meg forpliktet til å betale noe, ble han liketil grov og truet med å anmelde meg for øvrigheten på stedet.
Slakter Anders Angermo
NF - 6.desember 1920 – Slakter Angermo utvider – «Rundt i byen»
Det er lenge siden vi sist så oss om «rundt i byen» onkel Isak og jeg. Nesten halvåret siden. Og sannelig, dessverre, - der er da heller ikke meget av nytt og forandringer at melde om siden 19de juli. Vi passerer dog noget «nytt», slakter Anders Angermo (f:1861-†:1943) sin utvidede kjøttforretning i Peter Bechs gate 12 (16). Må se litt på den. 4-5 svære speilglassruter til gaten og 2 innganger. Fin-fin butikk, far! Og så rommelig lys og koselig, da! Skinnende hvitblå italiensk marmor dekker den lange disk. Og kjøttkropper og flesk og pølser (flere sorter, hva de kalles hver for seg vet jeg ikke), og hakket kjøtt og deilig blodpølse. Alt i rad, bringer ens tenner til at løpe i vann. Varene ser så delikate ut og har sikkert undergått pen behandling fra først til sist. Den slakterbutikken kan trygt stilles sammen med de beste av det slag i Trondhjem og andre større byer.
Raubua
NF - 19.juli 1920 – Bondekaffistova, stengt fremdeles! - «Rundt i byen»
Jaja, - vi snur om til nærmeste vert, frøken Anna Lamo (f:1862-†:1956) (Raubua) i Sjøgata 10. Go kaffe, far! Og bløtkake også! Joda, det greier seg, om ikke en Hr. Benjamin vil åpne for oss bondesønner. Ja, Lundemo og «Tipperary», de koker bra på han «Lars», det og, og flere til vist også. Det er så visst «inga nau» på kaffe her i Mosjøen. Og den er billig og her, tenk en ting som kan sies billig nå, ja femten øre koppen, det får du den ikke for noen annet sted i byene hvert fall.
NF - 28.mai 1924 – Café Fram - «Rundt i byen»
Anna Lamo (f:1862-†:1956) i Sjøgata 10 sluttet med at skjenke onkel og meg av fin prektig kaffe, tørst og trett benket oss der inne i det kjente, røde hus. Caféen «Raubua» skal nu fortsettes av broren, garver Elias Arnesen Lamo (f:1856-†:1946).
Den første steingaard
HB - 13. august 1919 – Den første steingaard
Karl Jacobsens Enke sin nye tre-etasjes lagerbygning i Sjøgata 35b(31), er på det nærmeste finpusset og ferdig, og bra er det.
Så blir det pent der med den nye gaarden med fine speilglassruter og utstillingsrom i stil med storbyers.
NF - 7. juni 1933 – Vakker utsikt oppover Vefsndalen - «Rundt i byen»
Karl Jacobsen Enkes store forretningsgaard ble i våres delt opp i 2 forskjellige lokaler, den ene del er nu en velassortert jernvareforretning og i den andre og større halvpart driver firmaet Johan Jensen Hals a/s stor manufakturforretning. Videre er det handelsavdeling i «Murgaarden». Bilagentur er det også for Ford, samt hr. Jacobsens dampskipsekspedisjon.
Vefsn Sparebank
NF – 19. desember 1902 – Vefsn Sparebank
Vefsn Sparebank ble opprettet 1860 og hadde ved utløpet av sitt første forretningsår en forvaltningskapital av 18400 kr., som henstod i 76 vekselobligasjoner og 6 pantobligasjoner.
I de første 40 år har denne forvaltningskapitalen blitt til over 770000 kr. Innskuddene, som i 1860 utgjorde ikke fullt 16000 kr., nådde i 1901 opp i over 177000 og uttagelsene til ca. 11000 kr. mere. Og denne bankens store vekst vil naturligvis fortsettes. Den er heller ikke påfallende stor, når man sammenligner den med stedets vekst og framgang for øvrig. I 1863 var her ikke den minste stump ordentlig kjørevei i Vefsn. I 1861 så man første gang et dampskip i Vefsnfjorden. Folkemengden er mere enn fordoblet i disse år, og byen Mosjøen er kommet til i det samme tidsrom. Så det er snarere spørsmål om Sparebanken tross sin vekst har holdt tritt med tiden.
Skihytta i Andaasskaret
NF – 1907 - Skihytta på Andaas
Mosjøen og Vefsns Skilag bestemmer å bygge ei skihytte oppe på Andaasen. Planleggingen startet for fullt i 1905, og da startet søken etter en fin plass oppe på Andaas hvor de hadde leid ei hytte frem til nu hos Daniel Andersen Andaas (f:1854-†:1940).
Den nye skihytta sto klar til bruk vinteren 1907/08.
NF – 13. februar 1908 – Skilaghytten
Skihytten har hatt en inntekt på ca. 300 kr. netto av de to tilstelninger, som flinke og interesserte skisportvenner fikk i stand til at dekke en del av byggegjelden for. Denne vil nu utgjøre ca. 700 kr. eller omtrent tredjeparten av hyttens kostende. Det er et ganske bra resultat i selve byggeåret. Måtte hytten alltid kunne glede seg ved en frisk, levende og offervillig interesse.
Lysverket
NF - 4. august 1923 – Lysverket – «Rundt i byen»
Det bær opp i Kirkegaten. Den nye steingaarden der? Ja, det er Lysverket sin i Fearnleys gate 15. Nu– ja - huset blir vist nokså pent og bra, det, men man burde da ha bygget i to etasjer med en gang. Jeg må erklære meg enig i det.
NF - 28.mai 1924 – Lysverket - «Rundt i byen»
Lysverkets nye bygning i Fearnleys gate 15 tar seg i full stand riktig bra ut med butikk, kontor mv.
Lysverket lå i krysset Fearnleys gate - Kirkegata.
Gammelbanken
NF - 16. januar 1925 - Gammelbanken.
Vi husker også, at den vesle bankgaarden på Amerikansk vis ble satt på ruller, og rullet oppover «Boktrykkergaten» (der var ingen «haarde konsonanter» i bruk enda) og havnet nær skolen, hvornu hr. Harald R. Lindgaard (f:1875-†:1952) bor i Fearnleys gate 7(12).
I desember 1903 kjøper Olav Langjord (f:1877-†:1944) «gammelbanken», og i 1904 blir gaarden rullet på tømmerstokker nedover Boktrykkergaten og plassert på hjørnetomten i Chr. Qvales gate og Boktrykkergaten. På den gamle bank tomten starter så oppføring av nytt banklokale som sto ferdig oppført i oktober 1904. I byggeperioden hold banken til i den gamle apoteker-gaarden i Sjøgata 41 «Ny» banken ble revet november 1976. Kilde: Vefsn sparebank gjennom 100 år.
O. Langjord kjøpte «gammelbanken» og tomt for 2000 kroner.
I dag holder Frisk-3 til i dette bygget.
Bedehuset
NF - 26.mai 1919 – Bedehuset
Ved Bedehuset i Fearnleys gate 16(11) samles nu hver dag en stor flokk gutter og piker til konfirmasjonsforberedelse, i alt omkring 127, derav 12 tilhørende Mosjøen. Landsfolk er her lite av i byen nu om dagen, for nu pågår våronnen med full kraft overalt.
NF – 3. januar 1925 – 50års jubileet – Vellykkede festligheter
Festen i bedehuset for de gamle var meget stilfull og samlet ca. 150 deltakere. – Juletre, taler av ordf. O. T. Olsen, og sogneprest Einar von Krogh, sang av fru Rørvik, musikk av Einar Riiser og redaktør Leif Godager og veldekkede bord med smørbrød og kaffe m.m. Hr. Axel Coldevin var vert der og fattigpleiens styre besørget bevertningen, meget hyggelig.
Axel Coldevin
NF - 14. januar 1925 – Under de svundne år «4» - «Rundt i byen»
De mange små hus oppover «Sjaamobyen», delvis også kalt «Grønland», har også tidens tann gnaget på, så de har måtte repareres og bringes mer i stil med nytidens fordringer. Fotograf Axel Coldevins gaard i Elvegata 6(4) er en av dem, med en liten, pen park omkring, og en her i byen enestående fager og solid smijernsport foran hovedinngangen.
Fra en nekrolog i NF etter Jakob Slettens død i 1929: «Jakob Sletten flyttet i sine yngre år ned til Mosjøen hvor han kjøpte en liten stue, der senere er tilbygget og meget utvidet, den nuværende Coldevins gaard ved Sykehuset».
Coldevin-gaarden står fortsatt i Elvegata 4, men nå nedslitt og ubebodd.
Politimestergaarden
NF - 18 juli 1931 – Politimestergaarden - «Rundt i byen»
«For en fin hage», utbryter min venn! «Ja, det skal være visst»! og så fortalte jeg, at det er fru politimester O. T. Olsen, Anna Anderssen (f:1876-†:1958) som er innehaver av den hagen, og at hun her i vår tok fatt på å lage hage her etter at politimesteren atter flyttet tilbake fra byens gaard i Kirkegaten og hjem til sin egen gaard i Nedre Strandgate 21(37).
Politimestergaarden oppført 1910, og ble i 1982 tatt ned og flyttet til museumsområdet bak Dolstad kirke. I 1986 ble den oppført, men ble ikke ferdigstilt før i 1989. Adressen er Austerbygdveien 3.
Gamle «Antonsen»-gaarden
NF - 7. juni 1933 – Lydia sin fruktforretning
Gamle «Antonsen»-gaarden i Sjøgata 36(28) som jeg bodde 11 ½ år i, der residerer nu kun frk. Lydia Olsrud Norland (f:1884-†:1983) med sin fruktforretning, og huset pynter ikke nettopp videre opp i strøket, medtatt, skjevt og værbitt som det ligger der.
Tror helst, at Vefsn Sparebank gjorde en velgjerning ved å besørge huset fjernet så plassen kunne bli en fin liten park.
Grøftrem Privat Hotel
NF - 24. januar 1925 – Under de svundne år «7» - «Rundt i byen»
Hilleborg Grøftrem (f:1856-†:1927) fortsetter også etter sin mann John Andersen Grøftrems død (f:1841-†:1923), sin hotelforretning i Peter Bechs gate 6.
Hans Rue Døsen overtok Joh. Petersens bokhandler etter Kristian Petersen i 1956. I november 1964 kjøper hr. Døsen, Peter Bechs gate 6 fra Helgeland Arbeiderblad (Grøftrem-gaarden). November samme år flytter han sin bokhandler dit.
(fra boka "rundt i byen"). Bildet er KI behandlet.
Ungdomslokalet
HT - 27. august 1901 – Ungdomslokalet- «Rundt i byen»
Det regnet i går morges, vi tok derfor en paraply i hånden og gjorde en liten rundtur i byen i gråværet. Man ser ikke så stor arbeidsrørelse, litt er det jo. Særs er tømmermennene og snekkerne i virksomhet, ja malere også, skjønt «sesongen» for dem med utearbeide er vel så henimot til ende. Til gjengjeld har de hengt oppe på husveggen og smurt av hjertens lyst i de foldede dager, så «rødt og hvit og grønn for øyet svæver», ja gult med. Tømmermennene derimot, de er i «sesongen» fremdeles, og de driver på at «utvide» byen smått om senn. Oppe i «Torolfs gate» og «Øvre Strandgate» har Andreas Henrik Andersen Grøftrem (f:1843-†:1924) nu fått bordtak på ungdomslagets nye, nette bygning, der med karnapp på hjørnet i ferdig stand, med festsal og sene, kjøkken og andre rom vil det ta seg ganske godt og imponerende ut. Nu i regnværet holder de på med det første innrednings arbeide..
Historien vår
HT - 27. august 1901 – Ungdomslokalet- «Rundt i byen»
gammel Meieriet
HT – 9. mai 1885 – Mosjøen Meieribolag
Mosjøen Meieribolag åpnet sin virksomhet onsdag 6. mai i sitt vel innrettede lokale i maler Christian Andersen (f:1835-†:1907) sin gaard i Sjøgata 39a. Bolagets bestyrelse har allerede anskaffet flere for bedriftens hensikt. Og tidsmessige innretninger og inventariesaker. Alt ser nytt, pent og velpusset ut og gir det beste inntrykk. Da Meieribolaget startet opp i maler Christian Andersens gaard i Sjøgata 39a, fikk du kjøpt 1liter melk for 10 øre, og 1kg smør for kr. 1,40.
NF – 18. desember 1891 – Det nye Meieriet testes
Det nye Meieri er nu ferdig og prøve ble foretatt mandag og tirsdag med sentrifugering og smørkjerning, og prøven falt meget tilfredsstillende ut. Meieriet skal dog ikke settes i gang før i februar neste år. Dette meieri sies at være det største og mest tidsmessig innrettet i hele landet.