NF - 21. januar 1925 – Under de svundne år «6» - «Rundt i byen»

Kjøpmann Andreas Moe (f:1857-†:1933) eier de neste 2 gaarde i kvartalet. Nedre Strandgate 6(12) og Grenstad-gaarden i Nedre Strandgate 4(10).

Her i hjørneværelset, hr. Moes butikk nu, hadde distriktslege Joachim Gothilf Stockfleth (f:1849-†:1897) sitt kontor i 1896, om jeg ikke husker aldeles feil.

M. Hustad

Grenstad-gaarden, eller Andreas Moes gaard, ble etter hvert til Brandth-gården.

(krysset Strandgata/Peter Bechs gate.)

Anton Brandth overtok Grenstad-gaarden i 1930

NF - 13. april 1935 – «Katrina-gaarden» (midt i bildet)

Katrina-gaarden i Skjervgaten 27(19) skal selges, og kjøpmann Adolf Andersen (f:1865-†:1942) i gamle «Samlagsgaarden» i Skjervgaten 14(, vil kjøpe huset og fjerne det fra tomten.

Deretter vil han bygge et pent uthus der nede mot Skjerva og fjerne det like til gaten liggende «løidarhus» og fiffe opp strøket. Og helserådet venter nu på at det blir gjort alvor av salget, straks! M. Hustad

NF - 13. desember 1930.

I Centralkiosken ved dr. Ravn, og fru. Marie Brøndbo ved posthuset kan man forsyne seg med nyeste aviser og tidskrifter, og hjemme i sin gaard i Chr. Qvales gate 21(23) har fru Brøndbo lager av fine kjoler og andre kvinnelige nødvendigheter.

Centralkiosken som ble startet opp 12. november 1927 var ei «Avisbu» som sto nord/øst i krysset, Øvre Strandgate/Peter Bechs gate. Det var Ruth Bjerkeseth Olsen som startet opp og drev kiosken de første 7 årene. Senere overtok Wally Helland og drev den lille frittstående kiosken frem til hun flyttet inn i nytt bygg på samme tomt, 14. desember 1949. (Huset til venstre er Øvre Strandgate 8b.).

NF – 12. oktober 1914 – Ulstadbua - Det Mosjøen som går

Et av stedets eldste hus, den viden kjente Ulstadbua hører nu historien til, da den ble nedreven torsdag sistleden. Huset som på grunn av tidens tann og mindre godt vedlikehold var i en nokså skrøpelig forfatning, ble oppført for omkring 100 år siden – av gaardbruker Anders Pedersen Gluggvatshaug (f:1784-†:1875) lange tider før en noen reguleringskommisjon ble etablert hvorfor huset kom til å passe dårlig inn i den senere reguleringsplan i det nu var til adskillelig sjenanse for trafikken i Sjøgaten.

I sekstiårene husede Ulstadbua Mosjøen postkontor som hadde lokale i andre etasje. Etter postens ankomst utleverte daværende poståpner, klokker John Jensen (f:1820-†:1901) derfra bladet «Almuevennen» og brev til den etter nyheter hungrende mengde. I første etasje ble det drevet avvekslende utsalg av øl og vin og alminnelig landhandel. 

HT - 12te august 1898 - Hesteplassen ved Karen Tanke.

Du kjører opp Peter Bechs gate bakenfor snekker Jakob Slettens gaard (Dr. Ravn gaarden) i Øvre Strandgate 10(12), vis a vis Karen Tanke Olsdatter (f:1826-†:1908) i Chr. Qvales gate 3(5), der ser du to rader med solide pæler nedrammet i jorden med et tverrtre imellom, der er byens holdeplass med spiltaug til 18 hester.

Der kan Vefsn bøndene binde sine fine hester og være trygg for, at pælene holder, for de er både tykke og lange, 1 meter ned i jorden, blir der så bygget et skur over hesteplassen – vi mener spiltaugene -, så blir her så ekstra bra, at vi er redd for, der må bygges opp 18 bolter til, for alle vil ha det beste. Det var nu det.

NF – 7. januar 1925 – Under de svunde år «2» - «Rundt i byen»
Firmaet Karl Jacobsens Enke er av gammel dato, fra omkring 1860, grunnleggeren var Jacob Christian Jacobsen (f:1835-†:1867). I 1877 overtok Karl Jacobsen (f:1852-†:1910) forretningen av sin mor og hendes svigersønn, trønderen Ole Sivert Kristiansen Elnan (f:1846-†:1920) inntrådte og firmanavnet forandredes til «Jacobsen og Elnan» og bestod til i 1913, da Karl Jacobsen var død og hr. Elnan trakk seg tilbake, hvoretter enkefru Elisabeth Jacobsen (f:1854-†:1929) fortsetter forretningen under firmanavn Karl Jacobsens Enke med hr. Kristoffer Jacobsen (f:1886-†:1943) som sjef.  Under høykonjunkturen lot firmaet bygge en større gaard av betong like over Hellands forretning i Sjøgata 31a(29). Der utstilles diverse varer samt holdes lager av støpegods.
(fra boka "rundt i byen"). Bildet er KI behandlet.

NF – 16. januar 1932 – Folk leser meget
Jeg spør forleden: nu hr. bokhandeler Joh. Petersen, hvordan er de fornøyd med julehandelen i år? Jo, svarer «boksjefen» som jeg ofte tillater meg å betitle hr. Petersen, jeg er bra tilfreds tross de ugunstige tider. Omsetningen i min branche er i år omtrent som før jul forrige år, og da må man ikke klage. Hvilke bøker har «gått» best i år? Det er Christiansen: «To levende, en død». Dernest Bojer: «Mens årene går». Krags: «Barkefletteren» har også gått bra, likeså «Prinsesse Therese» og Duuns: «Ragnhild». Men hva med Vefsndikteren Johs. Einrems «Fredløs»? – Jo da, Einrem er der også en hel del av, likeså av misjonsselskapets julehefte: «Hellige jul». Forresten gikk jo juleheftene som varmt brød. – De er altså vel tilfreds? Jo takk! M. Hustad

Joh. Petersen holdt til i Peter Bechs gate 2.

NF - 31. desember 1938 - Sykehuset brant i Mosjøen natt til juleaften!
Ved 1-tiden, natt til juleaften begynte sirenene og brandklokken sitt uhyggelige virke. Været var stille og pent. Folk kom på beina i en fart, og ble våken på vei til stasjonen. «Til sykehuset» skrek en. «Det var ikke fritt for at det grøsset litt i meg da jeg hørte at det var der det brente», ytret et øyenvitne, som forteller: - Jeg løp av sted og kom som en av de første til sykehuset, det røk litt i nordenden av annen etasje, og jeg stormet mot ytterdøren. Men her sto en mann og sperret veien. «Ingen slipper inn før jeg har snakket med brannsjefen» sa han. Flere og flere kom til, og snart sto vi en flokk ungdommer, men inn kom vi ikke. For mannen i døren ropte og skrek og ventet på sjefen, som var opptatt med materiellet.

Historien fortsetter i boken "Rundt i byen"

NF - 28. februar 1916 - «Rundt i byen»

På «torvet» oppe ved Posthuset vet du, der pleier hver vinter at stå fullt av gran- og bjerkeved i 50 favnvis, men nu er alle maal tomme, bare noen få favner ved bragt fram, det er vesentlig hestesjuka sin skyld.
Posthuset i Nedre Strandgata 11b(23). Senere kjent som Tollbua. .
Huset ble revet i 1989.

NF - 19. juni 1916 – Skogsosen sagbruk -«Rundt i byen»
Mortensens tønnefabrikk oppe i «Sjaamobyen» (Parkveien 8) på Knut Alsgaards (f:1870-†:1951) jorde er en pen, stor gulmalt bygning, hvis maskiner og inventar nu monteres etter hvert.

NF - 1. mars 1917 - Tønnetransport
Tønnetransport foregår nu og da fra Mosjøens tønnefabrikk. Forleden dag avsendes et større parti tønner med Stavanger som bestemmelsessted. Fabrikken udskiber også en hel del kasser for ferskfisk
eksport.

NF - 10.mai 1918 – Veiformann Bjørngjeld - «Rundt i byen»
Tønnefabrikken har nu bygget seg kai uti elven for grei avskipning av fine produkter.

NF - 28.mai 1924 – Gammelheimen - «Rundt i byen»
Omkring 1ste juni går brødrene Kristoffersen i gang med reisverket til huset, hvor der skal bli plass til 18 gamle borgere. Gammelheimen får en meget pen og solrik plass der like ved Sykehuset. Hr. Edvin Tveraa (f:1862-†:1946) holder på med innredningen av det store, gode og praktiske uthus. 

NF - 6. desember 1924 – Gammehjemmet snart ferdig. Gammelhjemmet oppe ved Sykehuset i Chr. Qvales gate 26(36), er nu på det nærmeste ferdig. Murer Ole Anshus (f:1848-†:1938) – 76 år gammel er ferdig med sitt murerarbeide og oppsetning av den store komfyr og de 18-20 nette ovner, og han har gjort et pent og godt arbeid, sier de som er fagfolk. 

NF - 2. juli 1932 – Håndverksutstilling
Håndverksutstillingen i losje «Haareks» lokale blev tross den korte tidsfrist likevel forbausende rikholdig, vakker og interessant.
Vi viste nok før også, at Mosjøen og Vefsn håndverksstand stod på et ganske høyt nivå, men at det kunne leveres så solide, pene og førsterangs arbeider, nei, det visste vi ikke. Nu vet enhver dette, hvis man har umaket seg med å besøke utstillingen. Se nu for f.eks. på de tre-fire møblementer som Solbakken Trevarefabrikk utstiller! De to i moderne funkisstil, det tredje i eiketre, malt, lakkert og fint så det stråler av sakene. Der er også solide dører utstilt mv. derfra. Og betrakt videre skomakermester Albert Meier Røseths (f:1890-†:1959), prektige beksømstøvler! Det er no å gå i bløita med, det.  

NF – 7. desember 1914 – Ingeborg Hansdatter er død.
Ingeborg Hansdatter (f:1829-†:1914) døde forleden dag 85 år gammel på Sykehuset. Hun var datter av husmann og fisker Hans Andersen og født i 1829. I forbindelse med hennes fødsel fortaltes følgende virkelige anekdote. Den 16de juni 1829 kom Mo-bøndene Ole Jørgen og Mathis Bentsen sammen på gjestgiveriet – det som nu heter Messen ved hotellet. - Ole spurte, om Mathis viste noe nytt. - Ja, sa Matis, i dag kom det et splitter nakent kvinnfolk til byen med rop og skrik.
- Var hun gal, eller hva feilet hun, spurte Ole..... -  Nei hun feilte ingen ting, det var Hans Andersen, som fikk en nyfødt datter.
Ingeborg, som levde ugift, vandret «med verden» til i 1864. Da ble hun religiøs vakt. Og siden var hun sterkt religiøst interessert og strengt rettroende lutheraner. Ingeborg var lenge den eldste innfødte i Mosjøen.

Skul-Svend stua rives og flyttes til Bygdesamlinga i 1969.

NF – 23. august 1915 - Tuberkulosehjemmet innvies
Tuberkulosehjemmet ble innviet i går. Det var mange folk fra bygd og by, og alle fikk se bygningen fra kjeller til loft. Monteringen er ferdig til bruk om ikke helt fullstendig. Den så vel som bygningen, vant de tilstedeværende legers ubetinget ros. Major Christoffer Møinchen Nergaard Havig (f:1861-†:1921) redegjorde for byggearbeidet og de vanskeligheter som de hadde møtt. Der var i alt utbetalt 34850 kr. og sto igjen et par tusen for utført arbeid. Havig avleverte huset fra byggekomiteen til Tuberkuloseforeningen. Fru Helga Wikborg Vik (f:1866-†:1943) minnet om foreningens stiftelse i 1906 og redegjorde for særlig innkomne pengebeløp og bidrag med særlig henblikk på dr. Gottfried Bugges (f:1832-†:1919), 10 tusen med renter. Nu overtok Vefsn herred driften, og fruen håpet, at fred og kjærlighet alltid måtte herske i hjemmet. 

NF - 22. juni 1916 – Byparken skal moderniseres
Byparken skal nu moderniseres, etter at den i årevis har ligget nesten som brakkland. Hr. gartner Per Mathias Nilsen Stordal (f:1887-†:1964) har gått i gang med dette ikke ubetydelige arbeidet. Større deler av gressvollen skal pløyes opp, trær flyttes og nye plantes. Likeså skal den gamle vannfontene rives og en ny, smukk fontene bygges i stedet. Parken vil nok i sin nye skikkelse bli meget pen. Men, - skal anlegget komme riktig til sin rett, må det resterende stakittgjerde bygges rundt parken. Og det må ansettes oppsyn ellers blir anlegget vandalisert fremdeles, de barn og ungdom må ikke få grassere som de selv lyster i parken. Nu ser man rett som det er, at parken endog benyttes til sportsplass, sykkelridning. Det bør forbydes. Her er sykkelveier og gater nok, om ikke man også i parken skal bli forulempet av sykelister.

NF - 6.desember 1920 – Slakter Angermo utvider – «Rundt i byen»
Det er lenge siden vi sist så oss om «rundt i byen» onkel Isak og jeg. Nesten halvåret siden. Og sannelig, dessverre, - der er da heller ikke meget av nytt og forandringer at melde om siden 19de juli. Vi passerer dog noget «nytt», slakter Anders Angermo (f:1861-†:1943) sin utvidede kjøttforretning i Peter Bechs gate 12 (16). Må se litt på den. 4-5 svære speilglassruter til gaten og 2 innganger. Fin-fin butikk, far! Og så rommelig lys og koselig, da! Skinnende hvitblå italiensk marmor dekker den lange disk. Og kjøttkropper og flesk og pølser (flere sorter, hva de kalles hver for seg vet jeg ikke), og hakket kjøtt og deilig blodpølse. Alt i rad, bringer ens tenner til at løpe i vann. Varene ser så delikate ut og har sikkert undergått pen behandling fra først til sist. Den slakterbutikken kan trygt stilles sammen med de beste av det slag i Trondhjem og andre større byer.

HB - 13. august 1919 – Den første steingaard
Karl Jacobsens Enke sin nye tre-etasjes lagerbygning i Sjøgata 35b(31), er på det nærmeste finpusset og ferdig, og bra er det. 
Så blir det pent der med den nye gaarden med fine speilglassruter og utstillingsrom i stil med storbyers.

NF - 7. juni 1933 – Vakker utsikt oppover Vefsndalen - «Rundt i byen»
Karl Jacobsen Enkes store forretningsgaard ble i våres delt opp i 2 forskjellige lokaler, den ene del er nu en velassortert jernvareforretning og i den andre og større halvpart driver firmaet Johan Jensen Hals a/s stor manufakturforretning. Videre er det handelsavdeling i «Murgaarden». Bilagentur er det også for Ford, samt hr. Jacobsens dampskipsekspedisjon. 

NF – 1907 - Skihytta på Andaas
Mosjøen og Vefsns Skilag bestemmer å bygge ei skihytte oppe på Andaasen. Planleggingen startet for fullt i 1905, og da startet søken etter en fin plass oppe på Andaas hvor de hadde leid ei hytte frem til nu hos Daniel Andersen Andaas (f:1854-†:1940).
Den nye skihytta sto klar til bruk vinteren 1907/08.
NF – 13. februar 1908 – Skilaghytten
Skihytten har hatt en inntekt på ca. 300 kr. netto av de to tilstelninger, som flinke og interesserte skisportvenner fikk i stand til at dekke en del av byggegjelden for. Denne vil nu utgjøre ca. 700 kr. eller omtrent tredjeparten av hyttens kostende. Det er et ganske bra resultat i selve byggeåret. Måtte hytten alltid kunne glede seg ved en frisk, levende og offervillig interesse.

NF - 16. januar 1925 - Gammelbanken.
Vi husker også, at den vesle bankgaarden på Amerikansk vis ble satt på ruller, og rullet oppover «Boktrykkergaten» (der var ingen «haarde konsonanter» i bruk enda) og havnet nær skolen, hvornu hr. Harald R. Lindgaard (f:1875-†:1952) bor i Fearnleys gate 7(12). 
I desember 1903 kjøper Olav Langjord (f:1877-†:1944) «gammelbanken», og i 1904 blir gaarden rullet på tømmerstokker nedover Boktrykkergaten og plassert på hjørnetomten i Chr. Qvales gate og Boktrykkergaten. På den gamle bank tomten starter så oppføring av nytt banklokale som sto ferdig oppført i oktober 1904. I byggeperioden hold banken til i den gamle apoteker-gaarden i Sjøgata 41 «Ny» banken ble revet november 1976. Kilde: Vefsn sparebank gjennom 100 år.
O. Langjord kjøpte «gammelbanken» og tomt for 2000 kroner.
I dag holder Frisk-3 til i dette bygget.

NF - 14. januar 1925 – Under de svundne år «4» - «Rundt i byen»
De mange små hus oppover «Sjaamobyen», delvis også kalt «Grønland», har også tidens tann gnaget på, så de har måtte repareres og bringes mer i stil med nytidens fordringer. Fotograf Axel Coldevins gaard i Elvegata 6(4) er en av dem, med en liten, pen park omkring, og en her i byen enestående fager og solid smijernsport foran hovedinngangen.

Fra en nekrolog i NF etter Jakob Slettens død i 1929: «Jakob Sletten flyttet i sine yngre år ned til Mosjøen hvor han kjøpte en liten stue, der senere er tilbygget og meget utvidet, den nuværende Coldevins gaard ved Sykehuset».

Coldevin-gaarden står fortsatt i Elvegata 4, men nå nedslitt og ubebodd.

NF - 7. juni 1933 – Lydia sin fruktforretning

Gamle «Antonsen»-gaarden i Sjøgata 36(28) som jeg bodde 11 ½ år i, der residerer nu kun frk. Lydia Olsrud Norland (f:1884-†:1983) med sin fruktforretning, og huset pynter ikke nettopp videre opp i strøket, medtatt, skjevt og værbitt som det ligger der.
Tror helst, at Vefsn Sparebank gjorde en velgjerning ved å besørge huset fjernet så plassen kunne bli en fin liten park.

NF - 31.desember 1924 – «under de svundne aar» «1» - «Rundt i byen»

Konrad Hall  og Laura Marie Kristoffersen har no ført opp sin nye nette gaard "oppe i det som ble Lagmannsgata 27".

Huset ble bygd "ute på landet" og tett ved stien som gikk fra krysset Kirkegata-Fearnleys gata, forbi trappa til Kristoffersen og helt opp på "Moen" og til Skjerva (omtrent øst for Haareks gate). 

På Laura Marie sin 80års dag i 1964 sier hun i et intervju med Helgeland Arbeiderblad: Jeg husker like etter at vi flyttet hit i Lagmannsgata, da gikk det bare en sti opp hit fra selve byen. Og lenger opp i det vi nå kaller øverbyen var det bare tjukkeste skogen. 

I bakgrunnen ser vi avdelingsingeniør Fin Hvoslefs (f:1889-†:1961) gaard i Fearnleys gate 21.

NF - 28.mai 1924 – Weding-gaarden i Fearnleys gate

Det nyeste, nettopp påbegynt byggverk er mellom lasarettet i Egedes gate 22, og Kaptein Leif Lehres villa til Fearnleys gate 15 (Lagmannsgata 19), er hr. tannlege Alfred Weding (f:1884-†:1968) som bygger seg villagaard der i Fearnleys gate 19.

Arbeidet utføres ved hr. Ingvald Hagfors (f:1882-†:1953). Gravingen av vannspring (og kloakk?) er påbegynt, likeså graving av tomten for støping av kjeller. –

Fearnleysgate 19 står fortsatt like fin den dag i dag.

NF - 19.juli 1920 – Kristoffersen gaarden i Egedes gata

Tvers over Kirkegaten og vi nærmer oss Villabyen. Den er forholdsvis ny og under daglig vekst. En rekke Villabygninger, hvorav en 3-4 er under arbeide. Der ligger postekspeditør Gustav Angel Petersen (f:1885-†:1936) i Lagmannsgata 19, bestyrer Richard Rogne (f:1885-†:1963) i Lagmannsgata 18, snekker og fabrikkeier Konrad Kristoffersen (f:1882-†:1960) i Egedes gate 16, minerer Egil (f:1895-†:1970) og handelsbetjent Konrad (f:1897-†:1976) Blaafjell i Lagmannsgata 14(16).
I november 1923 kjøper skogforvalter Petter Vikhammer Egedesgate 16, derav "Vikhammer-gaarden" som kanskje mange kjenner den som. 

I bakgrunnen ser vi postekspeditør Gustav Angel Petersens gaard i Lagmannsgata 19 (Lehre-gaarden), 

NF - 28. februar 1916 - Tollefsen – «Rundt i byen»
Går vi sørover forbi snekker Edvin Tveraas (f:1862-†:1946) gaard i Petter Dass gate 11,… ser vi litt lenger øst og til venstre en riktig pen «villagaard» i Tordenskjolds gate 10, den tilhører hr. Martin Jørgen Tollefsen (f:1877-†:1965). Under hele huset er støpt en svært stor, fin kjeller, visstnok byens største og fineste.

NF - 17.juni 1918 – Moheim – «Rundt i byen»
Øst for «Moen» (i dag Rådhusgata 30) bodde en tid baker Anton Schei (f:1859-†:1948) ganske alene og brukte flittig sine fristunder fra bakeriet til at rydde seg åkerland av granskogen. Han har i årenes løp skapt seg en pen eiendom der oppe.

Et nytt eksempel er fulgt opp av hr. Johan Erlandsen (f:1881-†:1971), som forleden slo opp en fin nett Villabolig i granskogen, like ved Skjerva (i dag, Skålveien 21). Han har også ryddet et større stykke skog og fått pent land, og nu har han også bygget seg en større uthusbygning, da hans gamle lade ble for liten.
(tekst fra boka "rundt i byen"). Bildet er KI behandlet.